Hvordan legge belegningsstein?

Steinhandel.no

Oslo
Hvordan legge belegningsstein?
Har du et område på eiendommen du kunne tenkt deg å steinlegge? Lurer du på om dette er noe du kan klare selv, eller om du må få noen til å gjøre jobben for deg? Jeg skal i dette blogginnlegget gi en liten innføring i hva som er viktig i forbindelse med legging av belegningsstein og heller. Min påstand er at dette er en jobb de aller fleste kan klare helt, eller hvertfall delvis selv. Hemmeligheten bak et varig godt resultat er opparbeidningen av underlaget, riktig fall og god kantsikring. Ingen av delen er vanskelig, men krever nøyaktighet.
Av:
Daglig leder, Steinhandel AS

Slik går man frem

Begynn med finne ut hvilke masser som ligger på området man skal steinlegge. Er dette jord, leire eller andre telefarlige masser, må disse massene fjernes. Merk opp området med en snor og grav ned en ca. 20-30cm for gangarealer og ca. 30-40 cm for områder med bilkjøring (private gårdsrom og lignende). Husk å beregne ca. 15-20 cm bredere på sidene, slik at man har plass til kantsikring. Avhengig av hvor stort området er og hvor mye masse man må fjerne, bør man ta en vurdering på hvor fornuftig det er å gjøre denne delen av jobben selv. Er det omfattende kan det nok være fornuftig å få noen med litt større anleggsmaskiner til å gjøre akkurat denne delen av jobben. Det blir fort snakk om relativt store volumer.

Fiberduk

Når man har gravd ned til ønsket dybde, begynner man med å legge ut en fiberduk. Dette skaper et fysisk skille, og hindrer at de stedværende massene og massene man skal fylle på blander seg over tid. På den måten beholder de sine egenskaper.

Bærelag

Bærelag er en relativt grov grusmasse, som også inneholder finstoffer (fint støv). Mye brukt er fraksjon 0/32 og tilsvarende. Det viktige er at massen pakker seg og er stabil, samtidig som den er drenerende. Singel/pukk som ikke innholder finstoffer bør ikke benyttes. Dette fordi det er masse med relativt mye "hulrom". Man risikerer da at settesanden vil kunne vaskes nedover i bærelaget over tid, noe som vil kunne føre til setninger i steindekket. Bærelaget bør komprimeres for hver ca 15cm. Husk å få med riktig fall. Bærelagets topp skal være så slett som overhode mulig, slik at man får lik tykkelse på settesanden over hele området.

Settesand

Omtales også som subbus, steinstøv, steinmel og settelag. Er enkelt og greit en relativt finkornet knust masse. Mest brukt er nok steinstøv/subbus fraksjon 0/8mm, men tilsvarende fraksjoner kan også benyttes. Dette er det øverste laget, og den massen steinen legges i. Legg ut et lag på ca. 5 cm før komprimering. Kjør over en gang med vibratorplate, viktig og ikke å komprimere for mye. Settelaget skal være i stand til å ta opp små ujevnheter i steinen når man til slutt kjører med vibratorplate oppå steindekket.
Lirer og rettholt er et ypperlig hjelpemiddel i forbindelse med avretting av settelag. Som lirer kan man for eksempel bruke to stålrør. Disse legges parallelt og justeres til rett nivå og helling. Lirenes overside skal nå ligge i nivå med steinens underside. Benytt så en rettholt og trekk av overflødig masse. Lirene ligger til det er ferdig komprimert på området. Lirene fjernes, sporene fylles og stampes.

Fall

Det er viktig å etablere tilstrekkelig fall, slik at overflatevann blir drenert bort. Blir vannet liggende på steindekket kan det føre til iset områder vinterstid. Faren for at vann kan trenge inn i bærelaget økes også, dette kan igjen føre til telehiv og at grunnarbeidet får skader. Fall bør være ca. 2 cm pr. meter. Vann ledes ut i terrenget eller til dreneringsrenner. Vanlige metoder for å skape fall er ensidig helling, det man kaller takprofil (høyest på midten) eller buekonstruksjon. Snap Edge
Dreneringsrenner er en effektiv måte å lede vannet vekk med.

Kantsikring

En form for kantsikring er viktig i forhold til et varig godt resultat. Dette er med på å holde steindekket sammen, og hindrer at steinene ytterst mot kantene begynner å gli fra hverandre. Hvor kraftig kantsikring man behøver, avhenger av belastningen. For gangarealer eksempelvis mot plen er kantlister i plast som festes til underlaget med jordspiker en veldig enkel og rimelig løsning. For områder med tyngre belastning, for eksempel innkjørsler med personbilkjøring, bør man montere kantstein enten i granitt eller betong.
Du kan lese mer om montering av kantstein i blogginnlegget:
Så enkelt er det å montere kantstein.

Det anbefales å montere kantstein før man legger steindekket. Gjør en finjustering av settelaget etter at kantstein er montert. Sjekk høyden, at det er rett og at man fremdeles har ønsket fall. Snap Edge
Snap Edge er en plastlist som festes til underlaget med jordspiker. Rimelig og enkel løsning som egner seg godt hvor belastningen ikke er veldig stor. Eksempelvis i overgang mellom gangareal og plen.
Snap Edge
Her vises granitt kantstein. Montert i jordfuktig betong, er dette en ypperlig kantsikring til eksempelvis gårdsrom med bilkjøring. Kantstein i betong kan også benyttes.

Legging av selve steindekket

Så er man kommet til selve leggingen av stein, sjarmørettappen. Det første man skal notere seg er at det er anbefalt å bruke stein fra flere paller samtidig. Det kan være små nyanseforskjeller i farge fra pall til pall, og da gir det finest resultat å få spredd dette ut så godt som mulig. I forhold til leggeretning, bør steinen i områder med bilkjøring ligge på tvers av kjøreretningen. Ta utgangspunkt i en rett vegg og start leggingen derfra. Man kan med fordel starte med det som kalles et rulleskift, hvilket betyr at man legger en rad med hele steiner ytterst. Dette virker stabiliserende for dekket, samtidig som det gir en estetisk fin avslutning ut mot kantene. Videre legges steinen i halvforbandt mønster. Det er viktig å kontrollere retningen (at hver enkelt rad er helt rett) jevnlig og foreta eventuelle justeringer fortløpende. Strekk gjerne opp snor, det gjør det enklere å følge med på retningen. Kapp og tilpass steiner med vinklesliper eller steinsaks.
Skisse stein

Fuging

Når steindekket er ferdig lagt gjenstår kun fuging. Fugesand har en viktig funksjon i å holde steindekket stabilt, så her må man ikke slurve. Man kan velge mellom vanlig fugesand og det som kalles herdende fugesand. Herdende fugesand er bedre i forhold til ugress og maur og gir mindre vedlikehold. Den er imidlertid noe dyrere og litt mer krevende å fuge med. Vil anbefale å lese litt om de ulike fugesandene før man bestemmer seg for hvilke type som skal benyttes. Forventet forbruk av fugesand er ca. 1 sekk 25kg. pr. 10 m² for belegningsstein og 15-20 m² for heller. Hell ut fugesand på steindekket og kost den godt ned i fugene til de er fulle. Benytt så platevibrator og kjør over steindekket. Bruk platevibrator med kunststoffplate for å skåne farge/stein med spesiell overflate. Som regel synker fugesanden litt i forbindelse med komprimeringen. Kost på ekstra fugesand der det er nødvendig. NB, for heller med mindre enn 7cm tykkelse skal det ikke benyttes platevibrator. Fjern overflødig fugesand. Den første tiden etter at steindekket er lagt, følg med og foreta etterfuging der det måtte være nødvendig. Ta etter det en status ca en gang i året, og fyll på med fugesand om det er nødvendig. fuging

Kontakt gjerne Steinhandel.no på e-post: post@steinhandel.no eller telefon: 47 51 8000 om du ønsker mer informasjon rundt legging av belegningsstein. Vi har god kompetanse på området.